På den andre siden..

Berit og jeg tok på oss treningstøy i dag, og har gått langs Mekong elven. Vi trenger å få jobbe litt fysisk, fordi vi merker godt at varmen både gjør oss stive, og hovne i kroppen. Vi satte ivrig i vei.

Vi fulgte veier og stier langs Mekong - Først langs promenaden hvor vi bor, langs restauranter, i møte med glade Laotere enten på moped eller i tuk tuken, og noen til bens. Etterhvert kom vi inn i et nytt område som både bar preg av stor fattigdom og ødeleggelser fra regntiden. Nede bak barrieren av sandsekker, helt inntil Mekong, kunne vi se restene av det som en gang hadde vært primitive hus. Der i alt kaoset av treverk, gamle sinkbøtter, høner og hunder, så vi familier rydde hjemmene sine, eller restene av dem. Området bar preg av stillhet, kun noen hundeglam og bilene fra gaten ga lyd.

Vi måtte snu - enten fordi vi kanskje mente at det var nok, eller kanskje fordi inntrykkene ble for sterke. Jeg vet ikke - vi snudde i allefall. Begge to helt stille, gikk vi tilbake langs stien, og der på toppen av haugen med sandsekker satt en fattig kvinne gråtende ved siden av sin mann.
Språk blir overflødig. Gråten bar preg av utmattelse,sorg og resignasjon. Mannen ved siden av så hjelpesløs ut, som om han ikke visste hvordan han kunne trøste. Nedenfor lå det som engang hadde vært dere hjem.

Et bilde ville aldri kunne beskrive situasjonen. Og vi heldige kvinnene hvis eneste bekymring denne formiddagen var å få i gang kroppen....