Raushet

Raushet har fått en ny betydning etter dette. Da vi i går hadde sittet i møte, på en av de fire fattigste skolene i distriktet med 59 skoler, ble vi tilbudt lunsj. Det var en hel delegasjon som var tilstede for å overvære vårt besøk og som ønsket å bidra til at vi skulle få et fantastisk måltid. Noen hadde med seg kokt ris, andre hadde fått fisket i elven, en hadde tatt med seg en ribba høne, bananer var fraktet fra landsbyen, en hadde tatt med hjemmebrent, den lokale familierepresentanten hadde fått med seg en annen foreldre og sørget for å tilbrede maten på det kjøkkenet de hadde bygget opp i enden av skolegården. Der satt vi i de fattigste omgivelser vi noen gang har sett, med hvit papir duk på bordet og alt det beste de hadde å tilby oss på.
En sterk opplevelse!